Historiene vi forteller

Tenk deg om alle de utslitte, usanne, smertefulle kapitlene i livene våre begynte å stilne, og de vakre, unike delene av hvem vi er skulle stige frem. Tenk deg om historiene vi forteller førte oss tilbake til vårt sanne jeg, tilbake til hverandre. Tenk deg om de fortalte om hvordan vi elsket og mistet og gjorde vårt beste. Hvordan vi så alt, selv delene som gjorde vondt.

Jos nye bok, The Stories We Tell, inviterer oss på en autentisk og dypt sårbar reise inn i hennes historie – og hjelper oss å sette lys på skjønnheten i vår egen – og veileder oss til å slippe tak i tyngden som holder oss tilbake, slik at vi kan leve og dele vår historie i sannhet.

Vi har alle kastet anker på steder som passet oss en stund: en by, et perspektiv, en løgn vi tok for sannhet. Denne boken er en invitasjon til et liv der du vet hvordan du holder fast på det du tror – om deg selv og de stille verdenene bak menneskene du passerer – med nådige og åpne hender. Å se din historie som større enn noe tidligere eller fremtidig, men for all skjønnheten og gleden og håpet den rommer i dag.

Det er en invitasjon til å ta et oppgjør med kapitlene du har levd – de gode og de dårlige, de vakre og de stygge – hente ut det som er gull, og bære bare det videre. La det bremse skrittene dine og stabilisere livet i bevegelse, slik at du kan se hvor du står i dag fra et nytt synspunkt. Ikke lenger gjennom trette eller usikre øyne, men en linse fylt med håp.

—————

«Den eneste måten å bryte fri på var å skrive om historien min. For noe skjedde hver gang pennen stoppet: Det var som om sjelen min kom tilbake til kroppen min. Som om de dypeste delene av meg som ble slått rundt og overdøvet av all dritten jeg lot verden overbevise meg om hvem jeg var, kom tilbake til overflaten. Og det som var igjen var bare det som var ekte og sant. Jeg sto endelig i fylden av historien min. Jeg følte håp. Jeg følte meg hel. Historien vår kan sprekke oss åpne, men den setter oss også sammen igjen.»

Vi har alle en historie å fortelle. Dette er min – hvert kapittel et vindu inn i hvem jeg er, reisen jeg er på, og årstiden jeg er i akkurat nå. Fordi dette er min historie, vil du kanskje ikke alltid kjenne deg igjen, eller kanskje vil det føles som om du ser deg i et speil. Uansett hva vi har til felles og hvilke forskjeller som ligger mellom oss, håper jeg bare at min historie kan bidra til å sette lys på skjønnheten i din. At mitt eget sjelsarbeid vil vekke noe i deg. Og at når du kommer til slutten av min historie, holder du også de vakre begynnelsene på din egen.

En historie som bare du kan fortelle. Og jeg håper at du vil.»
-Joanna